FDV-dokumentasjon

Manglende FDV dokumentasjon: Kostnaden i et næringsbygg på 28,- kr/m2 per år

En rapport fra NIST (National Institute of Standards and Technology) fra 2004 fastslår at mangelen på effektiv tilgang til dokumentasjon i gjennomsnitt koster 14,- kr/m2. Denne kostnaden er knyttet til manglende FDV. Ettersom prisene har økt betydelig siden 2004, er vi nå på om lag 28,- kr/m2. Dette betyr at et bygg på 1000 m2 vil påføres ekstrakostnader på 28 000,- kr per år dersom det mangler FDV-dokumentasjon.

 

Utgifter som er tatt med i rapporten:

• Tid brukt på å lete opp informasjon.
• Rengjøring blir gjort feil.
• Reparere i stedet for å vedlikeholde.
• At garantier/reklamasjonsavtaler ikke benyttes.
• At energi ikke styres riktig.
• Bygningsskader på grunn på grunn av manglene vedlikehold.
• Generelt at rutiner ikke er sett opp efter FDV.

Renhold er en av de største kostnadene med 25 – 30% av FDV-kostnadene, hvorav gulvrengjøring utgjør den største delen. Les mer om riktig gulv til næringsbygg her.

 

Ofte ser man at rutiner ikke blir lagt opp i henhold til gjeldende FDV dokumentasjon

Generelt sett ser man at folk ikke alltid bruker FDV dokumentasjon som de burde og ligger ikke opp rutiner rundt FDV men heler velger å improvisere basert på deres egen oppfatning av hva som trengs å gjøres. Dette kan føre til manglende oppfølgning av viktig punkter i FDV, eller feil utførelse på vedlikehold.

 

Pass på at bygget blir riktig vedlikeholdt

Ved å følge FDV-dokumentene og ha et systematisk og oppdatert rutineoppsett, kan man bidra til å sikre at bygget blir riktig vedlikeholdt og driftet. Det er viktig å huske at FDV ikke bare er en papirøvelse, men en praktisk tilnærming for å opprettholde sikkerheten og funksjonaliteten til bygget.

 

FDV sikrer at man vedlikeholder produkter etter produsentens anvisninger

Å ha kunnskap om materialene som er brukt gir et solid grunnlag for riktig behandling og vedlikehold av bygget. Ved å følge FDV-veiledningen kan man sikre at materialene behandles på riktig måte for å opprettholde deres estetiske og funksjonelle egenskaper og samtidig beholde garantien på produktet.

 

FDV-dokumentasjon gir verdifull informasjon om materialvalg

FDV-dokumentasjonen gir ikke bare oversikt over de materialene som er brukt i bygget, men også spesifikke detaljer som fargekoder og glansnivåer. Dette er avgjørende for å utføre korrekte reparasjoner eller oppgraderinger i tråd med kvalitetsstandarder og forskrifter. Uten tilgang til FDV-dokumentasjon kan det være svært utfordrende å identifisere riktig fargekode og glansnivå for å matche eksisterende overflater, eller vedlikeholde gulv etter produsentens anvisninger.

 

FDV dokumentasjon styrer et bygg gjennom hele dets levetid

Når det gjelder driften og vedlikeholdet av næringsbygg, spiller FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) en avgjørende rolle. FDV representerer en helhetlig tilnærming som tar sikte på å effektivt styre et byggs tilstand gjennom hele levetiden.

FDV omfatter ulike viktige aspekter, inkludert konstruksjon, lyd- og trinnlydforhold, akustikk, brannsikkerhet, rømningsveier, materialvalg samt vedlikeholdsprosedyrer. For eksempel, hvis du står overfor behovet for å erstatte gulvet i bygget, og dette nye gulvet må oppfylle spesifikke krav til trinnlyd, må samtlige krav være klart definert i FDV-dokumentasjonen. Dette er avgjørende for å sikre at prosjektet gjennomføres i tråd med de nødvendige spesifikasjonene for trinnlyd, og at det opprettholder byggets funksjonalitet og kvalitet over tid.

Les mer om trinnlyd her

 

FDV-dokumentasjon kan hjelpe deg med å finne informasjon om leverandøren

 

NS 3454 og FDV-dokumentasjon

FDV-punktet i NS 3454 belyser også noen av kostnadene knyttet til drift av bygget gjennom hele dets levetid. Dette er spesielt relevant for større og mer komplekse bygg, og det er normalt ikke en del av FDV for en eneboliger-

Slik kan man gå frem for å sikke at FDV-informasjonen blir brukt riktig

Her er en beskrivelse av vanlige FDV-grupper og deres oppgaver i et byggvedlikehold-sammenheng:

1. Rengjøring: Rengjørings-gruppen har ansvaret for å opprettholde renholdet og hygienen i bygget. Dette inkluderer daglig renhold av fellesområder, kontorer, toaletter og kjøkken. De sørger for støvsuging, mopping, tørr- og våtrengjøring, fjerning av søppel og generelt vedlikehold av renslighet.
2. Vindusvask: Vindusvask-gruppen er ansvarlig for å rengjøre og vedlikeholde vinduene i bygget. Dette innebærer vask av vindusglass, fjerning av smuss og flekker, samt inspeksjon av vinduer for eventuelle skader eller behov for reparasjon.
3. Rørleggerarbeid: Rørlegger-gruppen tar seg av vedlikeholdet av rør og VVS-installasjoner i bygget. De er ansvarlige for å reparere lekkasjer, utbedre tette avløp, vedlikeholde sanitærutstyr og sikre at vann- og avløpssystemene fungerer som de skal.
4. Gulvbehandling: Gulvbehandling-gruppen tar seg av vedlikeholdet av gulvoverflater i bygget. Dette kan inkludere støvsuging, mopping, polering, voksing og rengjøring av ulike gulvtyper som teppe, fliser, treverk eller betong. De utfører også reparasjoner og utskifting av skadde gulvflater.
5. Elektrikerarbeid: Elektriker-gruppen er ansvarlig for vedlikeholdet av elektriske systemer og utstyr i bygget. Dette inkluderer inspeksjon og testing av elektriske installasjoner, reparasjon av feil, utskifting av lyspærer og sikringsskap, samt generell vedlikehold av elektriske komponenter.
6. Låsesmed-tjenester: Låsesmed-gruppen tar seg av vedlikeholdet av låser og sikkerhetssystemer i bygget. Dette inkluderer reparasjon eller utskifting av låser, nøkkelhåndtering, installasjon av sikkerhetssystemer som adgangskontroll eller alarmsystemer, samt generell vedlikehold av sikkerhetsutstyr.
7. Brannsikkerhet: Brannsikkerhet-gruppen har ansvar for å vedlikeholde brannsikkerhet-systemer i bygget, som brannalarmanlegg, sprinkleranlegg og brannslukningsutstyr. De utfører jevnlige inspeksjoner, tester og vedlikehold for å sikre at systemene er i god stand og klare til bruk i tilfelle brann.
8. Malerarbeid: Malergruppen tar seg av vedlikeholdet av byggets malte overflater. Dette kan inkludere maling, sparkling, tapetsering, reparasjon av skadede vegger eller tak, samt generell vedlikehold av malte flater for å opprettholde et estetisk tiltalende utseende.
9. Tømrerarbeid: Tømrer-gruppen håndterer vedlikeholdet av trestrukturer og bygningskomponenter i bygget. Dette inkluderer reparasjon eller utskifting av dører, vinduer, trapper, rekkverk, gulvbelegg og andre trebaserte elementer. De sikrer også generell stabilitet og funksjonalitet av tømmerkonstruksjoner.
10. Heiskontroll: Heiskontroll-gruppen er ansvarlig for vedlikeholdet av heiser i bygget. Dette inkluderer regelmessige inspeksjoner, testing av heisens funksjonalitet, reparasjon av feil eller driftsstopp, samt opprettholdelse av sikkerhetsstandarder i samsvar med gjeldende forskrifter.
11. Gartner: Gartner-gruppen tar seg av vedlikeholdet av utendørsområder, som hager, plener, trær og planter rundt bygget. De utfører planting, beskjæring, trimming, gjødsling og vanning for å sikre en attraktiv og velstelt utendørsområde.
12. Takvedlikehold: Takvedlikehold-gruppen er ansvarlig for vedlikeholdet av taket i bygget. Dette kan inkludere inspeksjon for lekkasjer, reparasjon av skadede takmaterialer, rengjøring av takrenner og dreneringssystemer, samt generell vedlikehold for å sikre at taket er i god stand og beskytter bygget mot vær og miljøpåvirkninger.

 

Forskjellen mellom monteringsveiledning og FDV

FDV derimot, handler om hvordan produktet skal vedlikeholdes etter montering for å opprettholde garantien. FDV er ment for å sikre drift og vedlikehold av produktet over tid. Det inkluderer rutiner, retningslinjer og anbefalinger for regelmessig inspeksjon, rengjøring, smøring, justering og eventuell utskifting av komponenter for å forlenge levetiden til produktet og sikre at garantien opprettholdes.

 

Renovering gir noen ganger avvik i FDV eller monteringsveiledningen

Når det gjelder mer kosmetiske aspekter ved renovering, kan man velge å ikke følge anvisningene i FDV eller monteringsveiledningen. Men det er viktig å være klar over at garantien på et produkt kan falle bort hvis man avviker fra anbefalingene.

Et eksempel på dette kan være hvis man monterer en vegg direkte på et flytende parkettgulv, noe som strider mot monteringsveiledningen ettersom det begrenser gulvets frie bevegelse og kan føre til sprekkdannelse. I slike tilfeller kan man ikke vinne frem med en reklamasjon, særlig ikke hvis reklamasjonen på gulvet går på sprekkdannelse.

Det er imidlertid viktig å merke seg at slike problemer vanligvis ikke medfører andre konsekvenser enn det estetiske. Men hvis sprekkene blir for store kan det medføre mer alvorlige problemer. Det er alltid viktig å vurdere risikoen og konsekvensene nøye før man velger å avvike fra FDV-anbefalingene eller monteringsveiledningen ved renovering.

 

Her noen eksempler på hva et avvik i FDV-dokumentasjon kan være

• Ikke utført rengjøring i henhold til FDV.
• Ikke smurt olje i låser og hengsler i henhold til FDV-kravene.
• Ikke stengt av vannet før kulden setter inn, så vannkraner utendørs risikerer å fryse, noe som kan føre til store vannskader på bygget.
• Ikke kontrollert om varmekabler i nedløpsrør funger før kulden setter inn.
• Ikke renset takrenner og oppsamlingskummer.
• Ikke oppdatert FDV-dokumentasjonen etter ombygning.
• Ikke satt rutiner for hva man skal gjøre hvis noen kommer til å knuse et sprinkelhode. Noen ganger kan det løses med sprinklerkiler.
• Ingen har lest gjennom brannkonseptet og kontrollert at det er fri passasje i rømningsveiene.
• Har ikke kjøpt inn salt eller grus til og strø i inngangspartiet om vinteren.

Siste punkt vedrørende salt og grus er ikke alltid noe som er tatt med i FDV, men uansett er det viktig å ha et sted man kan samle slik informasjon. 

Man kan på samme måte også ha nedskrevet rutiner for førstehjelp, selv om det allerede ofte er en del av rutinen i et bygg er det mange som ikke vet hvordan man skal håndtere det korrekt, eller  hvor førstehjelp-skrinet er, eller ved hvor nærmeste hjertestarter er.

Punkter som ofte må prosjekteres under renovering og oppdateres i FDV:

• Naturlig belysning gjennom vinduer og innvendige glassvegger.
• Belysningsplan,  for for eksempel kontorbelysning.
• Plassering av nye strømuttak og datapunkter.
• Støy mellom rom, ofte støy som går over systemhimlingen.
• Akustikk, størst problem når man bygger små rom.
• Plasseringen av sprinkelhoder i forhold til vegger og de nødvendige avstandene, som varierer avhengig av sprinkelhodetype, er informasjon som bør være spesifisert i FDV-dokumentasjonen.
• Sikre at alle rom har tilstrekkelig ventilasjon i forhold til personbelastning. for eksempel et kontor for fire personer krever ca. 4 ganger så mye ventilasjon som et rom beregnet for 1 person.
• Tilgjengelighet for for eksempel funksjonshemmede, eldre eller svaksynte.
• Oppdater brannkonseptet.
• Oppdater tegninger.

 

Planlegging for effektiv håndtering av ombygning

Under ombygning kan det oppstå ulike utfordringer som det er gunstig å ha en nedskrevet plan for å håndtere og er med til å sikre at man får samlet inn nødvendig informasjon etter en ombygning. Dette gjelder både for håndverkere som utfører oppgaver i henhold til FDV-krav og for selve ombygningen. Her er noen viktige punkter som bør inkluderes i planen.

1. HMS-oppdatering og informasjonstavle: Sett opp en HMS-tavle på byggeplassen med nødvendig informasjon, inkludert kontaktinformasjon, nødprosedyrer og viktig sikkerhetsinformasjon.
2. Informasjon: Sette opp informasjon eller send ut felles informasjon om rutiner for håndverkere så folk vet når det er planlagt støyende arbeid og eventuelt hvor lenge prosjektet forgår, gjerne gjør det i forkant av et prosjekt så folk kan planlegg etter det.
3. Tilgang for håndverkere og parkering: Sikre tilgang for håndverkere til bygget og planlegg parkeringsplasser som gir enkel tilgang til verktøyene deres i bilene.
4. Lagring av materialer: Opprett et egnet område for lagring av materialer og sørg for en effektiv metode for å transportere materialene inn i bygget.
5. Håndtering av byggavfall: Ha et system for oppbevaring og fjerning av byggavfall på en forsvarlig måte, inkludert riktig sortering og avhending.
6. Avdekking og håndtering av støv: Ta hensyn til behovet for avdekking av områder under ombygning og implementer rutiner for støvkontroll. Dette kan omfatte bygg støvveger og regelmessig rengjøring for å begrense spredning av støv. Bruk eventuelt verktøy med fastmontert støvsuger. Noen ganger kan man bruke parkeringskjellern eller kappe materialer utendørs.
7. Støvforebygging i ventilasjonssystemet: Implementer tiltak for å forhindre at støv kommer inn i ventilasjonssystemet, slik at det ikke spres rundt i bygget og forårsaker forurensning eller driftsproblemer.
8. Plan for håndtering av støyende arbeid: Inkluder en plan for hvordan støyende arbeid skal håndteres, inkludert fastsettelse av tidspunkter der slikt arbeid kan utføres og tiltak for å begrense støyens påvirkning på omgivelsene.
9. Håndtering av røykdetektorer: Ta nødvendige forholdsregler for å unngå at støv kommer inn i røykdetektorer under ombygning, noe som kan utløse alarmen. Men kontroller at det ikke bryter med brannkonseptet. Dersom det er nødvendig, koble de midlertidig fra eller beskytt dem på en forsvarlig måte slik at det ikke kan komme til støv. Sikre alltid at røykdetektorene funger når det ikke er folk som jobber og etter jobben er utført.

Ved å inkludere disse punktene i rutiner rundt FDV og sporadisk ombygning, kan man bidra til en mer effektiv gjennomføring av prosjekter. Man slipper at håndverkere skal vente på avklaringer og man minsker risikoen for dyre feil og klager over at det blir utført håndverkerarbeid i bygget.

Ta gjerne en kontroll av punktene før arbeidet igangsettes, og prøv å opprettholde jevnlige kontroller.

 

Manglende oppfølging av FDV er straffbart

Manglende FDV-dokumentasjon eller oppfølging av FDV-dokumentasjonen kan gi opptil ett års fengsel. Dette gjelder spesielt brannsikkerhet, men kan også gjelde andre aspekter ved manglende vedlikehold, for eksempel manglende fjerning av snø fra tak. Alle tak har en maksimalt snølast de er prosjektert til å bære. Hvor mye snø et tak er beregnet til å bære, må fremkomme av FDV-dokumentene. Men slik oppgaver må tas på alvor. Det har skjedd at tak har kollapset på grunn av manglene snøfjerning. Tung snø på tak er oftest vanligst på eldre bygninger, eller bygninger med flate tak.

Problemer kan også være glatte gulv på grunn av søl i inngang og på grunn av dårlige matteløsninger, eller hvis det ikkec er tilstrekkelig utelys på grunn av manglende utskiftning av sprukne pærer.

Lukk avvik for medmenneskelighet og straffeansvar

Det skal gjerne mer til enn en sprukket lyspære for at folk blir straffeforfulgt. Men skyldes den sprukne lyspæren at det skjer en ulykke, begynner saken å bli mer alvorlig. Har den sprukne lyspæren ikke blitt skiftet over lengre tid, blir det også det. Har det skjedd en ulykke på grunn av manglende belysning, og det skjer en til uten at man har ordnet opp, kan man ikke lenger unnskylde seg med at man ikke så et faremoment ved manglende oppfylling.

Derfor bør man følge opp og lukke avvik så raskt som mulig. Både på grunn av medmenneskelighet, men også for sin egen skyld, slik at man skal stå til ansvar for feil som kunne vært unngått.

 

Advokater har ikke alltid inngående kunnskap om FDV-prinsippene og monteringsveiledninger

Det er ikke alltid advokater som tar på seg oppgaven med å følge opp reklamasjoner i byggesaker setter seg grundig inn i FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold). Som advokat kan det være hensiktsmessig i mange tilfeller å lese gjennom monteringsanvisninger og FDV-dokumentasjon for å vurdere om det foreligger en berettiget reklamasjon. Dette gjøres for å avdekke om monteringsanvisningen og FDV-praksisen er blitt fulgt korrekt.

Konsekvenser av manglende oppfølgning av FDV

Mangelfullt vedlikehold av et bygg kan ha alvorlige konsekvenser, og det er dessverre ikke uvanlig å se svikt i slike rutiner. Dette kan føre til at forsikringsselskaper nekter å utbetale erstatning, eller at store skader som kunne ha vært unngått oppstår på bygget.

 

Eiendomsforsikring er ikke alltid nok ved svikt i forhold FDV-dokumentasjonen.

Eiendomsforsikring dekker ikke alltid skader som skyldes mangelfull oppfylling av FDV-prinsippene. For eksempel kan forsikringen ikke dekke kostnadene ved utbedring av skader som oppstår på grunn av mangel på regelmessig vedlikehold eller feilaktig driftspraksis.

Mangelfull FDV kan også resultere i skader på eiendommen, nedetid i drift eller tap av verdifullt utstyr. I slike tilfeller kan forsikringsselskapene ha begrensninger i sine vilkår som gjør at ikke alle kostnader ved reparasjon, erstatning eller gjenoppretting ikke dekkes. 

 

Som leietaker må du lese FDV-dokumentasjon før du skriver under på en næringsleiekontrakt, eller alminnelige husleiekontrakter

Hvis man har inngått en leieavtale på en næringsleiekontrakt skjer det dessverre ofte at FDV-dokumentasjon har medført uventet store kostnader for leietaker skjult i FDV-dokumentasjonen, Det vil si at hvis FDV er en del av en leiekontrakten må du lese FDV-dokumentasjon nøye igjennom, spesielt kapitel NS 3454 som sier noe om løpene kostnader som manglende oppfølging av FDV kan medføre. Her kan man bli skikkelig lurt av utleier. Dette kommer vi nærmer inn på senere.

Vi ser med jevne mellomrom at leietaker ofte ikke setter seg nok inn i leieavtaler. Derfor har vi har skrevet en bloggpost der kan være nødig å lese hvis man skal inngå en næringsleieavtale. Det kan bli nok så dyrt og skrive under på en dårlig avtale.

 

Viktigheten av å sette seg inn i FDV dokumentasjon og eventuelle avtaler

Hvis leieavtalen ikke spesifikt nevner at leietaker må sette seg inn i FDV dokumentasjon og vedlikeholde bygget etter FDV, kan utleieren likevel forvente at leietaker gjør dette. Efter som alle bygg må ha et FDV tilegnelig. Imidlertid kan man ikke forvente at leietaker skal ta på seg kostnader for mer omfattende vedlikehold enn det som naturlig kan forventes på grunn av det står i FDV, med mindre det er spesifikt avtalt.

 

FDV-dokumentasjon og leieavtaler

Som leietaker må man gjennomgå FDV-dokumentasjonen nøye før man signerer en leieavtale. Deretter bør man studere kapittelet som omhandler de løpende kostnadene i henhold til NS 3454, og etterkalkulere om tallene stemmer. Det kan også være lurt å innhente priser som en del av denne prosessen. Jeg vil hevde at hvis man har ansvar for å inngå en leieavtale og ikke har satt seg grundig inn i hele avtalen, har man ikke gjort jobben sin grundig.

 

Kontroller vedlikeholdet

I noen tilfeller kan det også være lurt å kontrollere om tidligere rutiner knyttet til vedlikehold i henhold til FDV har blitt fulgt. Det kan være ting som ikke er så lett å oppdage, for eksempel at rengjøring av alle ventilasjonsrør skal utføres hvert 5. år, og det kan være risiko for at dette ikke har blitt gjort på mange år. Det er også viktig å se etter mer åpenbare ting, som å forsikre seg om at alle gulv har blitt vedlikeholdt.

 

Universalutforming

Universall utforming kan også ha mangler, spesielt i eldre bygninger. Det er viktig å ta seg ekstra tid til å inspisere om det er mangler. Ofte kan det være dører som ikke åpner seg riktig med dørautomatikk, og det er viktig å være klar over at det er mange regler og forskrifter som kan medføre betydelige kostnader for å rette opp i slike problemer.

 

Støy mellom kontorer

Som leietaker kan man også oppleve at bygget ikke oppfyller kravene til støyisolering mellom kontorer eller har utilfredsstillende akustikk. Dette oppdages ofte etter at leieavtalen er inngått, men det er fortsatt utleiers ansvar å sørge for at leieobjektet oppfyller kravene som gjelder for det bygget som er utleid.

 

Mangelfull FDV fra utleier

Det er viktig for leietakere å være oppmerksomme på manglende eller mangelfull FDV-dokumentasjon. Hvis leietaker oppdager mangler bør det meldes fra til utleieren snarest. 

Utleieren vil da få muligheten til å korrigere eventuelle mangler. Dersom utleieren ikke leverer nødvendig FDV-dokumentasjon, kan utleieren miste retten til å reklamere ved eventuelle feil og utbedringer eller vedlikehold. Dette kan være vedlikeholdsprosedyrer på gulvet som er gjort feil, og som igjen kan medføre store kostnader.

Det må også være i utleiers interesse å levere komplett en FDV til leietaker. Dette vil gjøre det lettere for en leietaker å vedlikeholdes bygget på en god måte, og man som kan som utleier få et mer velholdt bygg tilbake etter endt leieperiode.

Leietaker burde også varsle utleiere hvis rutinene som er beskrevet i FDV-dokumentasjonen ikke er tilstrekkelige for å opprettholde bygningen i god stand. Men det er utleier som må ta kostnadene for å utbedre manglene, ettersom produktene som utleier har brukt ikke leverer opp til den kvaliteten som er forespeilet leietaker.

Hvis leietaker unnlater å varsle om slike mangler, kan leietaker bli holdt ansvarlig for de ekstra kostnadene utleieren pådrar seg i forhold til hvis han var blitt varslet.

 

Utleiere kan bli erstatningsansvarlige ved manglene FDV-dokumentasjon

Mangelfull FDV-dokumentasjon kan føre til erstatningsansvarlig. Hvis der skulle ha vært FDV vedrørende rutiner for fjerning av snø fra tak og det ikke lå ved den utlevete FDV til en leietaker, og snø og is fra taket raser ned i på gatene og skader folk. Eller at vann skal skrus av om vinteren fordi det ikke er brukt frostsikre kraner.

 

Eldre næringslokaler har nesten alltid feil i FDV-dokumentasjonen

Et eldre bygg kan ha hatt flere leietakere, selv om det finnes FDV-dokumentasjon for bygget er den ofte ikke oppdatert. Noen ganger er deler, eller hele bygget malt på nytt med flere farger, og det kan da være vanskelig å finne til bake til samme farger.

Der kan man ikke gjør en leier ansvarlig for at han ikke finner riktig farge for eksempel hvis bygget skal malles ved opphørt leiermål, her må utleier aksepter hvis avvik, hvis utleier ikke kan framskaffe riktig favekode.

Man kan heler ikke som utleier sende over flere favekoder og forvente at en leietaker skal bruke tid på å se hvilken farge der er helt korekt. Alle kostnader rundt feil i FDV må alltid være utleiers ansvar og det må også være utleier der finner løsninger på slik problem.

 

Utleierens ansvar for riktig materialvalg

Det kan oppstå situasjoner der utleieren har brukt feil materialer i bygget som ikke tåler den belastningen en bygg kan ha. Dette kan omfatte dører med utilstrekkelig styrke, dårlig kvalitet på dørvridere som stadig løsner, vegger malt med lav kvalitet som flasser, eller inngangspartier uten tilstrekkelig skraperist.

Du kan som leietaker forlange at feil blir utbedret slik at du sikker at bygget ser presentabel ute og for eksempel ved manglene skraperist i inngangsparti kan det føre til ekstra kostnader for å holde bygget rent.

 

Dokumenter vedlikeholdsrutinene dine for å unngå konflikter med utleieren

Det er viktig å dokumentere vedlikeholdsrutinene dine grundig, inkludert å sikre at gulvet er vedlikeholdt i samsvar med FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) for bygget. En grundig dokumentasjon kan bidra til å unngå potensielle konflikter med utleieren i etterkant, da du kan fremlegge bevis for at for eksempel gulvet er blitt lakkert i henhold til FDV-anvisningen.

 

Vanlig slitasje må aksepters av utleier

Når det gjelder slitasje og FDV, vil utleieren nogen gange forsøke å legge skylden på leietakeren ved avslutningen av leieforholdet. Imidlertid skal leietakeren ikke belastes for vanlig slitasje så lenge vedlikeholdet har blitt utført i henhold til FDV. Det er utleierens ansvar å sørge for at bygget er riktig konstruert med materialer som tåler den belastningen det blir utsatt for i løpet av leieperioden, så lenge leietakeren har brukt leieobjektet i samsvar med leieavtalen.

 

Erstatning ved mangelfull FDV

Med mindre noe annet er avtalt, har leietaker rett til å få nødvendig FDV-dokumentasjon for bygningen. Ethvert bygg må ha tilgjengelig FDV-dokumentasjon for å sikre trygg og forsvarlig bruk. Når det gjelder konsekvensene av mangelfull FDV, kan leietaker i utgangspunktet kreve erstatning fra utleieren for ulempen det medfører når FDV mangler eller er mangelfull.

Det kan imidlertid være flere dokumenter som må være på plass for at bygget skal være lovlig å bruke, som for eksempel brannkonseptet. Slik informasjon finner man i FDV-dokumentasjonen. Manglende FDV kan være alvorlig og skape usikkerhet rundt sikkerheten ved bygget, da det kan medføre betydelig økonomisk skade eller utgjøre en fare for liv og helse.

 

Eksempel på håndtering av avvik i FDV

Hvis det for eksempel står i FDV-dokumentasjonen at et gulv skal vokses en gang i året, men det krever voksing to ganger i året for å unngå slitasje, må leietaker varsle utleier. Det er da utleiers ansvar å dekke kostnadene for ekstra voksing.

Hvis leietaker velger å kun vokse gulvet en gang i året uten å varsle utleier, kan leietaker holdes ansvarlig hvis gulvet blir ødelagt på grunn av manglende vedlikehold.

Leietaker kan ende opp med å måtte betale for sliping hvis det er nødvendig, samt eventuelle ekstra kostnader som følge av manglende varsling.

Utleieren må likevel dekke kostnaden for å utføre voksing av gulvet i henhold til den opprinnelige avtalen. Leietaker blir derfor kun ansvarlig for eventuelle tap utleier måtte lide på grunn av manglende varsling.

 

Et eksempel på tvist vedrørende på manglene FDV

I FDV-dokumentasjonen kan det være beskrevet at gulvvarme kan benyttes under heltregulv, men med en anbefalt maksimal temperatur på 27 grader. Dette er ofte angitt i produsentens FDV-anvisninger for gulvvarmesystemet. Hvis gulvvarmen settes til en høyere temperatur, kan det føre til uttørking og sprekker i gulvet.

Ansvaret for slike situasjoner vil i mange tilfeller ligge hos den som har ansvaret for FDV og vedkommende som styrer gulvvarmen. Men i tilfeller der det mangler tilstrekkelig FDV-dokumentasjon, kan det oppstå spørsmål om hva som burde ha vært forstått. Det kan være utfordrende å forstå alle detaljer om gulvet ikke tåler temperaturer over 27 grader, spesielt hvis dette ikke er klart spesifisert i FDV-dokumentasjonen. Derfor vil jeg hevde at hvis det oppstår sprekker i et heltregulv fordi det har blitt for varmt, ligger ansvaret hos utleieren, spesielt hvis utleieren ikke har levert FDV-dokumentasjon som tydelig angir begrensningene for gulvvarmesystemet.

 

Hvem har ansvaret for vedlikehold av boligen?

Huseier eller utleier?

Det er viktig å vite hvem som har ansvaret for vedlikehold av boligen, enten du er huseier eller utleier. Dette kan avgjøre hvem som må betale for utbedringer og reparasjoner. Ansvarsfordelingen skal fremkomme av leiekontrakten, og det er i fleste tilfeller utleier som konstruerer kontraktene, og dermed har utleier også bevisbyrden ved en eventuell tvist. 

 

Huseier

Hovedansvaret for vedlikehold av boligen ligger hos huseier, og dette gjelder også når boligen leies ut. Huseier må sørge for at boligen er i god stand og at den oppfyller de nødvendige kravene til sikkerhet og bokvalitet.

Eksempler på vedlikehold som huseier er ansvarlig for:

• Tak, vegger, gulv og vinduer
• Dører og vinduer
• VVS-anlegg
• Elektrisk anlegg
• Kjøkken og bad
• Utvendig vedlikehold

 

Utleier

Utleier har også ansvar for vedlikehold av boligen, men kun for det som er nødvendig for at boligen skal kunne brukes til sitt tiltenkte formål. Dette er ofte referert til som «normal slitasje».

Eksempler på vedlikehold som utleier er ansvarlig for:

• Mindre reparasjoner, som for eksempel utskifting av en knust rute eller tetting av en lekkasje.
• Reparasjoner som skyldes normal slitasje, som for eksempel å erstatte en slitt sofa, et defekt kjøleskap eller ødelagte hvitevarer. Det fortsatt viktig å understreke at leietaker har et ansvar for forsvarlig bruk av leiemålet samt alt av inventar som inngår i leiekontrakten. 

 

Leietaker

Leietaker har også ansvaret for å vedlikeholde boligen, men bare for det som er vanlig å vedlikeholde i en bolig. Dette inkluderer for eksempel:

• Dørlåser
• Kraner
• Vannklosetter
• Elektriske kontakter og brytere
• Røykvarsler og brannslokkingsutstyr
• Varmtvannsbeholdere
• Inventar og utstyr som ikke er en del av den faste eiendommen

Hva hvis vedlikeholdet ikke blir utført?

Hvis utleier ikke utfører nødvendig vedlikehold, kan leietaker kreve avslag i husleien. Hvis det er snakk om større mangler, kan leietakeren si opp avtalen etter lovens til enhver tid gjeldende bestemmelser. 

Hvis leietaker ikke utfører nødvendig vedlikehold, kan utleier kreve at leietakeren utfører det, eller at utleier får gjøre det og trekke kostnadene fra husleien.

Det er viktig å være klar over hvem som har ansvaret for vedlikehold av leiemålet. Ved klarhet om ansvarsfordelingen kan begge parter unngå uenigheter, tvister og misforståelser mellom huseier og leietaker.

 

Rengjøring og FDV-dokumentasjon

 

Rengjøringsrutiner må settes opp i henhold til FDV-dokumentasjonen og produktblader

Når det gjelder rengjøringsrutiner, er det viktig å ta hensyn til FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) og de spesifikasjonene som er oppgitt i produktbladene. Mange mennesker har en tendens til å etablere rengjøringsrutiner basert på generelle metoder, men det er viktig å merke seg at to produkter som ser like ut, kan kreve forskjellig vedlikehold.

For å sikre riktig vedlikehold av produkter, er det viktig å følge FDV-dokumentasjonen og produktbladene. Disse dokumentene gir spesifikke retningslinjer og anbefalinger for rengjøring og vedlikehold av produktet.

Det er også viktig å være oppmerksom på eventuelle oppdateringer eller endringer i rengjøringsanbefalingene fra produsenten. Ved å følge disse retningslinjene kan man tilpasse rengjøringsrutinene til produktets spesifikke krav, noe som bidrar til å opprettholde kvaliteten, holdbarheten og utseendet til produktet over tid.

 

Individuelle behandlingsbehov og garantier

Det er to viktige grunner til at et produkt kan kreve forskjellig behandling, selv om de ser like ut. For det første kan produkter ha ulike overflater eller egenskaper som ikke er synlige ved første øyekast. For eksempel kan et laminatgulv ha ulike overflatebehandlinger eller vannbestandighet, selv om forskjellene kan være vanskelige å oppdage med det blotte øyet.

For det andre kan manglende etterlevelse av produsentens anvisninger i produktbladet føre til tap av garantien. Hvis en feil oppstår, og produsenten kan dokumentere at rengjøringen ikke har blitt utført i samsvar med produktbladet, og det er en sammenheng mellom manglende vedlikehold og skade på produktet, kan produsenten nekte garantikrav.

FDV-dokumentasjon dekker ikke alltid alle nødvendige rengjøringsprosedyrer, og avtalen må suppleres med flere retningslinjer. Dette inkluderer hvor ofte ulike områder skal rengjøres i forhold til bruksbelastning. Noen områder kan kreve hyppigere rengjøring enn andre, avhengig av deres bruk og belastning

 

Hvor kommer skitt og smuss fra?

Før man går i gang må man sjekke hvor skitten kommer fra. Det kan være at den kommer inn gjennom små sprekker eller åpninger og blir spredt rundt i hele bygget. 

I et bygg kan skitt og smuss oppstå fra forskjellige kilder. Her er noen punkter som illustrerer hvor skitt kan komme fra:

Mat- og spiseområder

1. Kantiner og spiseområder: Mat- og spiseområder som kantiner, kafeer eller felleskjøkken er steder hvor matrester, søl og skitt kan oppstå. Dette kan inkludere søppel, matrester på bord og gulv, flekker og generell slitasje fra hyppig bruk.
2. Kaffe og andre drikker: Kaffeautomater, vannfontener eller områder der drikkevarer blir tilberedt og konsumert, kan føre til søl og flekker. Sølte væsker, sukker eller melk kan søle ut på bord, gulv eller andre overflater og skape skitt.
3. Andre ting folk spiser eller drikker som de har medbrakt: I et næringsbygg kan ansatte eller besøkende ha med seg mat eller drikkevarer som de inntar på sine arbeidsplasser eller i fellesområder. Dette kan føre til søl, matrester eller emballasjeavfall som kan bidra til oppbygging av skitt.

For å opprettholde renslighet og unngå oppsamling av skitt fra disse kildene, er det viktig å ha gode rengjøringsrutiner og -praksis på plass. Regelmessig rengjøring av kantiner og spiseområder, effektiv fjerning av søppel, og rask rengjøring av søl og flekker bidrar til å opprettholde et rent og hygienisk miljø.

Videre kan tydelig kommunikasjon og oppfordring til ansatte og besøkende om å ta ansvar for egen søppelhåndtering og renhold bidra til å redusere skitt og opprettholde trivsel i bygget.

 

Inngangspartier som brukes daglig

For å opprettholde renslighet og begrense mengden skitt som kommer inn i et bygg, er det viktig å være oppmerksom på ulike kilder til forurensning. Her er noen vanlige kilder og tiltak som kan bidra til å holde bygget rent og beskyttet:

En rekke innganger brukes daglig, og de kan være potensielle steder for skittinntrengning. Besøkende kan ha skitt på skoene etter å ha beveget seg utendørs. Dette kan inkludere smuss, gjørme, sand og annet løst materiale som kan overføres til gulvet når de går inn. Implementering av matter ved inngangspartiene kan bidra til å fange opp og redusere skitt som blir dratt inn.

Skitt som kommer inn via fortøy inneholder ofte sand som sliter på overflatene i et bygg, spesielt på gulv, ettersom sko og sand gir en slags slipeeffekt. 

For å begrense unødvendig slitasje på gulv samt begrense tidsbruken på rengjøring må man gå strategisk til verks hvis man ikke ønsker skitt inn i bygget.

Vegg-til-vegg-tepper eller teppefliser er vanlig i kontorbygg for å opprettholde en god akustikk. Men å holde slike gulv rene er mer tidskrevende enn å holde gulv med glatt overflate rene. Av den grunn er det desto viktigere å unngå at skitt og smuss kommer inn i bygget. Dette er også ofte grunnen til at mange velger gulv med glatt overflate i inngangspartier. Det kreves likevel en form for sklisikkerhet for å unngå fallulykker hvis gulvene blir våte og glatte. 

 

Dører, vinduer og luftinntak

Vind kan også føre til inntrengning av skitt og forurensninger gjennom dører, vinduer, luftinntak og ventilasjonsåpninger. Ved å sørge for at disse åpningene er riktig tettet og sikret samt bruk av egnede filtre i ventilasjonssystemet, kan man begrense inntrengningen av støv, pollen og andre partikler.

Transport av gjenstander, materialer eller utstyr inn i bygget kan også føre til innføring av skitt og støv. Dette kan skje gjennom leveranser, flytting av møbler eller andre aktiviteter som involverer håndtering av gjenstander. Å etablere rutiner for å sikre at materialer og utstyr er rene og at transportområder er godt vedlikeholdt, kan bidra til å redusere skittinntrengning.

Luftstrømmen i ventilasjonssystemet kan føre til sirkulasjon av støvpartikler og forurensninger inne i bygningen. Riktig vedlikehold av ventilasjonssystemet, inkludert regelmessig rengjøring og bytte av filtre, er viktig for å sikre god luftkvalitet og begrense spredningen av skitt og partikler.

Dyr og Insekter i Bygninger

Dyr kan også være en kilde til skitt og forurensing i våre omgivelser. Insekter, små gnagere og fugler kan nemlig trenge seg inn i bygninger gjennom åpne dører samt gjennom små sprekker eller hull i byggets struktur. Det er avgjørende å ta forhåndsregler for å forhindre uønsket inntreden fra dyr, herunder sikring av inngangspunkter og tetning av eventuelle åpninger eller sprekker. Hvis det brukes dører eller vinduer til utlufting, anbefales det å bruke netting

Insekter og Problemer med Fluer

Blant insektene er fluer ofte de verste synderne. På en varm sommerdag kan de være nok så sjenerende. Fluer kan forurense ulike overflater, herunder mad og gjenstander, ved å etterlate avføring, hvilket øker risikoen for spredning av sykdommer.

Fluer kan også være til genering når man jobber, da de etterlater avføring på pc-skjermene, summer irriterende omkring, lander på huden og forstyrrer ens konsentrasjonen.

Fluer tiltrekkes av lukten av mat. Vi ser ofte mange fluer omkring avfallet og avfallsconteinere. Derfor er det desto viktigere å holde overflater rene for matrester for å begrense antallet fluer. God ventilasjon kan også bidra til å redusere spredningen av matlukt fra kjøkkenet. 

 

Rengjøringsrutinene må tilpasses bygget

Bruken av bygget: Rengjøringsrutinene bør tilpasses den spesifikke bruken av bygget. For eksempel vil et kontorbygg ha ulike behov enn et sykehus eller et kjøpesenter. Det er viktig å identifisere områder som behøver hyppigere rengjøring og være oppmerksom på at hvis grupper av mennesker kan være ekstra usatt for smuss som for eksempel eldre og syke. Hvis man har en slik grupper brukere må man være særlig oppmerksom på hvordan renholdet utføres for å forhindre smittespredning.

Årstider og værforhold: Værforholdene kan påvirke inntrengning av skitt og smuss i bygget. Om vinteren kan snø og is føre til at mer smuss og fuktighet blir dratt inn. Om våren kan pollen og blomsterstøv være en utfordring. Ved å være oppmerksom på sesongbaserte faktorer kan rengjøringsrutinene justeres etter behov.

 

Rengjøringen må regelmessig evalueres for å sikre at den er kostnadseffektiv

Rengjøringsrutinene bør baseres på et økonomisk forsvarlig prinsipp. Dette innebærer å identifisere og vurdere de økonomiske aspektene ved rengjøring, for eksempel hvor mye tid og penger det er lønnsomt å bruke på vedlikehold av et produkt, fremfor å bytte det ut.

For eksempel kan man ikke forvente at vegg-til-vegg tepper eller teppefliser holder for evig. Så fremfor å konstant prøve å vedlikeholde noe som er slitt ned, kan det være lønnsomt å bytte ut materialene og gulvbeleggene. 

Man kan også se på følgende faktorer

• Til hvilken tid på døgnet rengjøringen utføres.
• Hvem som utfører rengjøringen.
• Bruk av utstyr, maskiner og roboter.
• Bruk av rengjøringsmetoder og produkter.
• Hvor ofte hvert område burde rengjøres.

Man må også vurdere om rengjøringen oppnår den ønskede effekten i forhold til den tiden som brukes. For eksempel kan man endre rutinene for å bruke mer tid på å rengjøre uteområder, slik at man reduserer mengden skitt som kommer inn i bygget.

Ved å regelmessig evaluere og justere rengjøringsrutinene kan man sikre at de er effektive og kostnadseffektive, og at de bidrar til å opprettholde et rent og hygienisk miljø.

 

Viktigheten av planlegging for effektiv rengjøring

Det å sette av tilstrekkelig tid til å planlegge rengjøringen i henhold til FDV og produktbladene er viktig for å sikre effektivitet og kvalitet i rengjøringsarbeidet. Dette er en oppgave som bør utføres av personer som er kjent med rengjøringsrutiner og som har kunnskap om hvordan man skal finne frem til relevant informasjon i FDV-dokumentasjonen.

 

Trinnene i rengjøringsplanleggingen

Planleggingen av rengjøringen kan involvere flere trinn. Først bør man sette seg inn i FDV-dokumentasjonen og produktbladene for å få en grundig forståelse av hvilke rengjøringskrav og -anbefalinger som gjelder for de ulike områdene og produktene i bygningen. Deretter kan man utarbeide en tidsplan som tar hensyn til rengjøringsfrekvens, omfang og eventuelle spesifikke behov.

 

Konsekvenser ved bruk av feil produkter

Det vi ofte opplever er at rengjøringsrutinene som blir satt opp ikke er i henhold til anvisningene i produktbladet. Dette kan gi uheldige konsekvenser selv om man bruker riktige rengjøringsmidler. 

Det er viktig å ikke bruke kraftigere rengjøringsmidler enn det som er anbefalt, det kan godt være det tar litt lenger tid, men det lønner seg på sikt. 

 

Beskytt overflater

Rengjøringsmiddel som beskytter overflater, ses ikke med en gang. Men hvis man bruker for eksempel skurepulver på overflater som ikke tåler det, kan dette skade den beskyttende hinne som noen produkter kommer med.Skurepulver kan lage små riper i gulvet, ødelegge silikonfuger, stålvasker eller porselen. 

Hvis det blir risser eller riper i en overflate, setter møkk og smuss seg lettere fast, og det vil være vanskeligere å rengjøre neste gang. 

Har man gulv med hardlakk må det brukes spesiell såpe som ikke fjerner all voksen, man kan også bruke en såpe som inneholder voks. 

 

Overflate-behandlede materialer

Mange er klar over at hvis de ikke behandler skroget på bilen sin, setter det seg lettere skitt på bilen, men hvis de vokser bilen vil det bli lettere å holde bilen ren og vann renner lettere av bilen.

På samme måte er det med andre materialer, som en benkeplate der må få olje med jevne mellomrom for at veske ikke skal trenge ned i treet, eller fliser hvor man kan impregnere fugene for å unngå et skitt og smuss kommer til. 

Man kan også forårsake skader i produktet, som ikke er mulig å reparere, eller som er kostbart å reparere. Det kan være et parkettgulv hvor lakken er slitt bort, og søl på gulvet hvor fukt har begynt å trekke ned i parketten. Man skal også være klar over at den sterkeste delen av gulvet er lakken og når lakken er borte, vil ting som lager merker i gulvet bli større. Har man et parkettgulv som har stått ubehandlet i for lang tid kan man risikere at det ikke nok å slipe gulvet og man må legge nytt gulv hvis man vil få det se å se bra ut.

 

Bruk vinduspusser

En ting vi ofte ser er at folk som gjør rent også rengjør vinduer og glassvegger inne i bygget. Men de som gjøre rent bruker ofte for lang tid på jobben sammenlignet med profesjonelle vinduspussere og resultatene kan heller ikke måles med vinduspusserens resultater. 

 

Krav til rengjøringsfirma og kvalitetskontroll

Dersom man har kontrahert et rengjøringsfirma til å utføre jobben, er det viktig å inkludere kravet om at de må sette opp en grundig rengjøringsplan i henhold til FDV og produktbladene før oppstart, hvis det er snakk om egne ansatte må man skrive det i hver enkelt stillingsinstruks.

Før arbeidet begynner, bør man kontrollere at dette kravet er oppfylt, for å sikre at rengjøringen blir utført på en korrekt og profesjonell måte.

Ta gjerne stikkprøver for å se om det er kjøpt inn riktige rengjøringsmidler og gjennomfør grundige inspeksjoner av rengjøringen, for å sikre at man opprettholder en tilfredsstillende standard. Slike stikkprøver kan gjerne også inneholde tilbakemeldinger på hva som er bra og mindre bra. Dette kan også være med til å heve standarden.  

Hvis rengjøringsfirmaet eller en ansatt blir kjent med at det er oppgaver som burde bli utført, men faller utenfor avtalen eller stillingsinstruksen, burde man også ha et system for at slikt blir varslet, ofte kan det være overflater som har blitt skadet, eller overflater må overflatebehandles på nytt på grunn av slitasje. 

Det kan være nyttig å etablere et varslingssystem hvor brukerne av bygget kan rapportere avvik eller behov for endringer i rengjøringsrutinene. Dette kan bidra til kontinuerlig forbedring av rengjøringstjenestene og sikre at rengjøringen oppfyller behovene og kravene til byggets brukere.

 

Nye FDV må videreformidles 

Har man fått inn nye FDV må det formidles til de som er ansvarlige for rengjøring, men kun send det ut hvis du ser at dette kan ha innvirkning på rengjøringen.

 

Sjekk forsikringen før du engasjerer et rengjøringsfirma

Når du skal bruke et rengjøringsfirma, er det viktig å sjekke at de har tegnet nødvendig forsikring. Dette gjelder uansett om du har egne ansatte eller ikke.

Forsikring beskytter både deg og rengjøringsfirmaet i tilfelle noe skulle skje. Hvis rengjøringsfirmaet forårsaker skader på bygget ditt, kan forsikringen dekke kostnadene for reparasjonen. Forsikringen kan også dekke skader på utstyr eller inventar som rengjøringsfirmaet bruker.

Det er spesielt viktig å sjekke forsikring hvis du har et stort bygg eller driver med kostbare oppgaver. For eksempel kan et lite rengjøringsfirma ikke ha råd til å dekke skaden hvis de forårsaker for eksempel vannskader i store bygg.

Her er noen tips til hvordan du sjekker forsikring hos et rengjøringsfirma:

• Spør rengjøringsfirmaet om de har tegnet forsikring. De fleste rengjøringsfirmaer har tegnet forsikring, men det er alltid lurt å sjekke.
• Be om å se en kopi av forsikringspolisen. Forsikringspolisen vil vise deg hvilke typer skade som er dekket.

 

Dokumenter rutiner

Det kan være en fordel hvis du reklamerer over et produkt, at du kan dokumentere at alle rutiner er overholdt. Hvis man reklamerer over for eksempel gulv og har fulgt alle rengjøringsrutiner og kan dokumenter dette, kan leverandøren av et gulv ikke avvise reklamasjonen på grunn av feil vedlikehold.

Elle er man leietaker og utleier påstår at bygget man har leiet er mer slitt inn naturlig slitt skulle medfør, vil en utleie have vansklier ved å vende fram med slik påstand hvis man kan dokumenter at bygget er renholdt etter FDV og brukermanualer fra bygget.

 

FDV-dokumentasjon og brannkonseptet i næringsbygg

Når et næringsbygg tas i bruk har det stor betydning å gjennomgå og forstå brannkonseptet og rømningsplanene som ligger sammen med FDV. Disse planene gir retningslinjer for hvordan man kan forebygge brann og hvordan man skal håndtere en brann dersom den oppstår, ofte går dette på evakuering av bygget. Det er avgjørende å være godt kjent med disse planene for alles sikkerhet.

Nogen gange er brannalarm falske, eller er det meget små ting der har utløst en alarm, for eksempel kan støv fra håndverker der skjære i betong utløse en alarm. Her er det viktig at alle der rømmer for et bygg har et godt møtested som er angitt i brannkonseptet, og kan få informasjon om når det er trykt å gå inn i bygget igjen.

 

Brannkonseptet gir informasjon om bruken av rom samt forsvarlig antall personer 

I brannkonseptet finner man også informasjon om rommene i bygget. Det kan inkludere hva rommene kan brukes til, og hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i rommene samtidig. Dette er viktig for å sikre at rommene ikke overbelastes og at det er tilstrekkelig med rømningsveier i forhold til personer i rommet. 

 

Strengere brannkrav for konferanserom

Hvis det for eksempel er rom som brukes av personer som ikke er kjent med bygget, er det strengere krav til enkel rømning og skiltning, da slike personer kan ha vanskeligheter med å finne veien ut ved brann. Av denne grunn kan et møterom ikke automatisk brukes som konferanserom, ettersom det er strengere krav til slik rom fordi ofte kan det være mange personer som ikke er kjent i bygget. Noen gangee kan en brannprosjekterende omklassifisere slik rom med enkle tiltak. Men det er viktig å forstå hvor komplekst det kan være å forstå et brannkonsept.

 

Brannfarlig avfall i rømningsvei

Det er dessverre ikke uvanlig å se brannfarlig avfall bli oppbevart på steder som er ment for rømning, eller at hindringer oppstår i rømningsveiene. Dette er direkte i strid med brann- og rømningsplanene som er utarbeidet. Det er viktig å være bevisst på at slike brudd på planene kan ha alvorlige konsekvenser dersom en brann oppstår. Det kan føre til hindret evakuering og utgjør en potensiell fare for liv og helse.

 

Les hele brannkonseptet og søk faglig hjelp ved behov

Hvis man ikke forstår brannkonseptet fullt ut, er det viktig å søke faglig hjelp. Feil eller misforståelser i kan gi store økonomiske konsekvenser og sette liv og helse i fare.

 

 FDV, brannkonsept og bærende konstruksjoner

Når det gjelder ombygging av bygg, er det viktig å følge alle retningslinjer i FDV-dokumentene, spesielt når det kommer til brannsikkerhet og bærende konstruksjoner. Hvis man er det minste usikker burde man søke råd fra fagpersoner som brannprosjekterende eller bygningsingeniører. Noen ganger kan en enkelt telefonsamtale bekrefte eller avkrefte om det er behov for bistand av fagpersonell.

 

Avslutning

Denne bloggposten er ikke skrevet ut fra rettskraftige dommer og derfor vil enhver problemstilling som tatt opp i er næringsleieforhold ikke alltid få samme utfall som beskrevet og det vil også avhenge av hvordan leiekontrakten er utarbeidet.

Generelt anbefaler vi at man som leietaker varsler utleier om alle problemer med en gang man blir kjent med dem og prøver å være løsningsorientert for å få løse dem i enighet. Dokumenter alt man blir enig om. Folk har det med å huske til egen fordel hvis noe er uklart og ikke nedskrevet.

Mange synes det er tidkrevende å sette seg inn i alt av FDV-dokumenter og sette opp gode rutiner. Men hvis man ser det i et større bilde hvor mange penger som blir brukt på å vedlikeholde et bygg bør man være ute i god tid!