Støpe betong selv og spare penger, men ikke tabb deg ut

Å støpe betong selv gir deg muligheten til å realisere dine byggeprosjekter og samtidig spare penger. Denne bloggposten gir deg omfattende informasjon om hvordan du kan støpe betong på egenhånd, med fokus på støping av betong på betong, betongplater, trapper, og beregning av trinnhøyde.

Vi går også gjennom viktigheten av armering i betong, bruk av mørtel, og hvordan du oppnår ønsket design med riktig forskaling. Utforsk trinnene og tipsene nedenfor for å sikre at dine betongprosjekter blir vellykkede, holdbare, og estetisk tiltalende.

 

Armering i betong

Bruk armering i betongen hvis du vil øke styrken på støpet for å få betongen til å motstå strekk, ettersom betong ikke har høy strekkstyrke, men kun høy trykkstyrke. Armeringen som brukes er ofte rusten fordi betong fester seg bedre til rustent stål. Alternativ kan man bruke fiberbetong, som er betong som inneholder tynne fibre som kan være laget av glassfiber, stål eller nylon, dette kan tjene til det samme formålet som stålet gjør i betongen.

På illustrasjonen under ser man hvor det er best å legge armering i forhold til hvor trykket på betongen kommer. Man legger mest armering der betongen blir utsatt for strekk, men det er nødvendig med ytterliggere armering enn det som fremkommer av tegningen.

Ferdig bøyd armering

Man kan også bestille ferdigbøyd armeringsjern og lage skisser av hvordan man ønsker armeringen bøyd og bestille ønsket mengde med jern. Det er ofte bedre å få dem levert slik ettersom det kan være tidkrevende å kappe og bøye jern. Alternativt kan man lage en armeringsjernbøyer eller kjøpe slike produkter ferdig produsert og levert.

 

Hva er overdekning av betong

Med overdekning av armeringsjern menes hvor mye betong som må dekke armeringen. Overdekning av armeringsjern skal ikke være under 20 mm. Men hvis betongen blir utsatt fukt må den ha mer overdekning, gjerne 40 mm, slik som på en betongplate. Hvis armeringen ligger på undersiden av en trapp hvor det ikke kommer mye fukt til, kan man legge armeringen med mindre overdekning, ca. 25 mm. Dette er for å forhindre at det kommer vann inn til armeringen, da kan den begynne å ruste. Man må også sørge for å få luften ut av betongen rundt armeringen og gjerne litt fall på betongen så det ikke står vann på den. 

Armeringen skal ligge der det er mest strekk, man kan også legge den i midten av betongen. Det finnes avstandsklosser som kan kjøpes til å løfte armeringen under støpning. Man kan også legge for eksempel 50 mm. betong og legge armeringen og resten av støpet, men det krever at man ikke har for myk betong som kan synke ved bruk av armering.

 

Slik støper du betong på betong

Start med å rense overflaten, rens betongrester  som sitter løst, puss vekk alt av støv og eventuelt støvsug. Maling- og oljerester skal fjernes. Dette kan gjøres ved å skrape eller banke det bort, kjemikalier kan også brukes.  Hvis den gamle betongen består av steiner kan ny betong feste seg bedre til betong med stein, og da er det mulig  å skrape eller slå slik at steinene kommer til syne.

 

Bruk av primer på betongen

Man kan også bruke primer på overflaten. Hvis man støper på gammel betong kan det suge ut fukten fra den nye betongen og man mister vedhefting. Man kan også fukte området man skal støpe av en eller flere ganger. Man kan også blande og påføre en meget tynn betong eller mørtel, da får man også en bedre hefting. Vær oppmerksom på at gamle murstein kan ha stor sugeevne, bruk heller litt for mye vann enn for lite.

 

Bruk kamstål

Hvis man vil ha ekstra god vedhefting, kan dette gjøres ved å borre inn i den eksisterende betongen og slå inn kamstål. Hullet du borrer skal være samme dimensjon som kamstålet og slå stålet inn i ønsket lengde. Gjerne bøy eller kapp stålet etterpå. Dimensjonen kommer an på prosjektet, men selv tynt stål har høy strekkstyrke. Man kan også bruke betongskruer eller spiker, men ofte er ikke dette en like god løsning ettersom de de kan være litt korte og tynnere enn kamstål.

 

Mørtel er bra for reparasjon av betong

Ofte blir mørtel brukt til å binde andre ting sammen som for eksempel murstein, eller til å reparere skader på betong. Mørtel kan også brukes til å pusse murvegger og lignende for å oppnå en jevn overflate.

 

Hvorfor bruke mørtel 

Grunnen til at man bruker mørtel i stedet for betong, er fordi stenene i betong gjør det vanskelig å få en fin overflate og kan være til sjenering under muring. Ofte til mindre oppgaver bruker man mørtel og til større oppgaver bruker man betong.

 

Mørtel er ikke like sterkt som betong

Mørtel er ikke like sterkt som betong, ettersom sten er sterkere enn betong og er dyrere da stenene som er i betong er en billigere tilsetning til betongen. Hvis man vil ha en mørtel av god styrke kan man kan kjøpe mørtel av god kvalitet og styrke, eller man kan mikse den selv ved å tilsette ekstra mye sement i mørtelblandingen.

 

Støp av betongplate

Hvis du skal støpe en betongplate er det ikke komplisert å lage en forskaling som kan holde ettersom sålen ofte ikke er så høy, vanligvis ca. 10 til 12 cm, men bruk armeringsnett. Man kan også bruke armeringsjern, men det skal bindes. Det som ofte er mest krevende er å få betongen helt jevn, og enda mer krevende hvis man vil ha fall til sluk. Det finnes glattemaskiner man kan leie for å få en jevn overflate. Betongen man bruker er gjerne B35.

Illustrasjonen under viser en forskaling med armeringsnett.

Støp betongplate med fall

Hvis man ikke har tak over betongplate er det best å ha litt fall, ofte bruker man 1/100, det vil si 1 cm. fall per 100 cm. Men uansett vær nøye, hvis man skraper betongen med en planke opplever man ofte at betongen ikke blir helt jevn. Kontroller forskalingen før du støper, og kontroller etter du har støpt at betongen er jevn fordelt.

Fuktsperre på betongplate

Ved støp av betongplate anbefales det å bruke en fuktsperre på 0,20 mm. plast. Brett plasten oppover kanten på formen så blir det lettere å fjerne forskalingen etterpå. Plasten fungerer som en dampsperre samt å forhindre at betongen løper gjennom og sprekker, det er også gunstig for å få betongen til å skli bedre ut. Hvis man skal behandle gulvet med et ikke-diffusjonsåpent-produkt som for eksempel epoxymaling, eller legge et vinylbelegg, kan dette ha negativ innvirkning på malingen eller vinylbelegget hvis fukt trenger opp i betongen på grunn av manglende dampsperre. Hvis man har slipte betonggulv hvor man tilsetter farge og stein i betongen kan dette fungere godt i garasjer eller innendørs. Alternativt kan man syrebehandle gulvet eller bruke fliser

I rom for varig opphold må man se nødvendigheten for radonsperre i gulvet, for å unngå radon som er helsefarlig.

 

Støp på EPS

Støp på EPS (isolasjonsplater) er en mye brukt metode ettersom man ikke trenger å grave så dypt. Platetykkelsen må være minimum 5 cm. Sørg for at massen er komprimert og legg platene minimum 30 cm. under jorden og 100 cm. utenfor støpet slik at frosten ikke kan komme innunder platene.

 

Støp i frostfri dybde

Støp helst i frostfri dybde, det kan gjøres ved å grave ut og støpe i riktig dybde, noe som kan variere i forhold til hvor man befinner seg i landet. Dette gjør at frosten ikke får vannet som eventuelt er i grunnen under støpet til å fryse og løfter støpet. Bruke gjerne en drenerende masse som pukk eller grus, 4-16, ikke sand, komprimer så massen. Det er også mulig å legge inn drenering.

 

Hvordan lage forskaling til betong

Ved støpning trengs det noen ganger en forskaling. Forskaling er ofte i treverk eller finerplater, og hvis forskalingen er høy brukes det ofte forskalingskassetter. Folk som arbeider med forskalinger jobber ikke mye med skruer, men fortrekker forskalingsspiker. Smør treverket med diesel, gammel spillolje eller bruk forskalingsolje så slipper man at forskalingen setter seg fast i betongen.

 

Bygg forskalingen sterk 

Mange gjør feil når de bygger forskaling ved å ikke bygge den sterk nok. Dette er et vanlig problem hvis man ikke har erfaring med forskalingstømmer, så heller gjør litt ekstra for å sikre at forskalingen er sterk nok. Det er lett å overse svake punkter i forskalingen, dette oppdages ofte etter man har støpt. Når betongen vibreres blir det et ytterligere press på forskalingen og man risikerer at forskalingen sprekker, derfor er det viktig å ha en solid og sterk nok forskaling. 

Bildet illustrerer betong med avtrykk av forskalingen. 

 

Forskalingskassett

    Forskalingskassetter er det betongfirmaer bruker som den fortrukne forskaling. Men de er mest egnet til å rette vegger. De er ofte hurtigere å bruke enn andre typer av forskaling, og man kan være sikrere på at forskalingen holder når man støper, men ofte bruker man en kran for å løfte rundt på de tunge kassettene. Slike forskalingskassetter kan leies og er forholdsvis lette å bruke.

 

Lås forskalingen sammen

De sterkeste forskalingene får man når man låser sidene sammen. Dette kan gjøres ved at man setter forskalingen oppå et patentbånd,  skrur dem opp på siden og legger en planke på oversiden av forskalingene når de er bygget for så å skru dem fast på hver side.

Den sterkeste og mest profesjonelle måten man kan forhindre at veggene går fra hverandre på er er å bruke stenger gjennom betongen slik som for eksempel Malthus formstang eller Forskalingsstager som brukes på høye vegger.

Det er et vanlig problem at man ikke får bygget forskalingen sterk nok, så bygg veldig nøyaktig og heller bruk litt lengre tid slik at det blir riktig. Sørg også for at hele forskalingskassen står stabilt slik at veggen blir holdt i riktig posisjon. 

 

Herdetid for betongen før forskalingen fjernes

Herdetiden for betongen før forskalingen fjernes er en viktig faktor å vurdere når man støper betongkonstruksjoner. Herdetiden kan variere avhengig av flere faktorer, som for eksempel omgivelsestemperaturen, betongblandingen og størrelsen og formen på konstruksjonen som støpes.

En vanlig tommelfingerregel er å vente minst 24 timer før forskalingen fjernes. Dette gjelder imidlertid kun under optimale forhold, for eksempel ved temperaturer mellom 15 og 25 grader celsius og med en betongblanding som er egnet for tidlig fjerning av forskaling. Hvis det er kaldere eller varmere, kan herdetiden øke eller reduseres, og man må derfor ta hensyn til omgivelsestemperaturen.

Det er også viktig å merke seg at herdetiden kan påvirkes av størrelsen og formen på konstruksjonen som støpes. For større og mer komplekse konstruksjoner kan det være lurt å vente lenger før forskalingen fjernes, for å sikre at betongen har fått nok tid til å herde og binde seg ordentlig til forskalingen. Det er også viktig å huske på at hvis man har høye krav til styrken av det som er støpt, bør man vente lenger før man fjerner forskalingen.

 Betongen setter seg bedre fast til forskalingen jo lengre man venter. Så ikke vent for lang tid med å fjerne betongen.

 

Få et ønsket design med forskaling 

For å få et ønsket design på betongen kan dette gjøres på flere måter. Betongen kan slipes slik at man får en slipt betongvegg. Eller man kan bruke bord som gir avstøp i betongen. Noen liker også «looken» avstøpet fra forskalingskasettene gir. Hvis betongen ikke er vibrert riktig vil det synes når forskalingen fjernes, dvs. at manglende vibrering av betong kan ødelegge designet av betongen samt svekke betongens styrke.  

 

Få ut luften

Sørg for å få ut all luft av betongen, dette er ofte viktig ved støp med forskalingkassetter, og ved støp av tykkere betong fordi den har høyere styrke. Dette kan gjøres best med en viberator, eller man kan til nød bruke en pinne. 

 

Støp alt i en omgang

Kjøp nok betong første gang og heller litt ekstra, det er best å støpe alt i en omgang. Ofte gjør folk feil når de beregner hvor mye betong som skal til, så ta deg tid til å regne riktig mengde.

 

Utendørsarbeid med betong

Hvis du arbeider med betong utendørs og betongen blir utsatt for vann og fukt – prøv å være nøye med å lage fall på betongen slik at den ikke står i konstant vann. Hvis det er trappetrinn lag litt fall så vannet ikke blir stående på hvert trinn. Bruk gjerne en sterkere betong for eksempel B35. Lag overflaten glatt så den er bra lukket slik at vann ikke så lett trenger inn i betongen og får jernet til å ruste, det kan også bli frostskader på betongen. 

 

Hvordan forskale trapper

Hvis man skal støpe trapper i betong må det lages en forskaling. Start med å ta mål for å finne ut hvor høy trappen skal bli og lag beregninger for hvert trinn og hvor høye og store de skal være samt hvor store inntrinn man trenger. Opptrinn har gjerne en høyde på mellom 120 og 190 mm. men også helt opp til 210 mm. Husk å beregne hvor store inntrinn som trengs, se tabell vedrørende trinnhøyde nedenfor. Betongen som brukes er stort sett B35. 

 

Støpning av utvendige trapper

Trapper som støpes er ofte utendørs. Utendørstrapper bør ha litt mer størrelse enn trapper innendørs ettersom folk som regel går med sko utendørs og da trengs det litt ekstra plass til føtter. Det fremstår også generelt penere hvis trappen har litt størrelse. Man kan også støpe inn varmekabler i trappene eller legge varmekablene under fliser etter trappen er støpt, se varmekabler i trapper.

 

Slik setter du opp trappeforskaling 

En trappeforskaling kan virke krevende å montere, men det er ikke mye press på formen og man kan støpe alle trinnene med en gang, med mindre sidene også er av betong, da støper man 2 ganger og støper sidene først. Gjerne bestill ferdigbetong slik at man kan få et ensartet støp med likt blandingsforhold og da tilpasses også betongen så den ikke blir for tykk eller for tynn så den løper i gjennom trinnene.

Bildet under illustrerer et eksempel på trappeforskaling

 

Støpte trappetrinn

Trinn med fliser

Hvis du skal støpe trinn og deretter legge fliser trenger du ikke være like nøye med overflaten, men bruk flislim som er beregnet for utendørs bruk, hvis ikke kan flisene løsne. Hvis trappen er utendørs må man bruke sklisikre fliser, bruk eventuell epoxy fuge mellom flisene, da holder fugene seg pene og det kommer ikke så lett vann under flisene. 

 

Trinn i rå betong

Hvis trappen skal stå som ubehandlet betong, er det viktig å bry seg om detaljene. Sett gjerne opptrinnsbordet foran hvert trinn med en vinkel på ca. 5 grader slik at hvert trinn blir litt dypere. Hvis hvert trinn for eksempel ville ha vært 25 cm. blir det da 28 cm. Sørg også for at opptrinnsbordet blir spisset i en vinkel slik at den delen som vender ned mot betongen ikke går ned i betongen under. Man kan også sette en liten trekantlist på ca. 1*1 cm. i forkanten av hvert trappetrinn så man får avrundet hver trinn pent. 

Bildet under illustrerer opptrinnsbord foran hvert trinn i en trapp. 

 

Trinnhøyde

I henhold til Tek 17 er det krav til hvor dypt og hvor høyt et trinn må være. Sitat fra tek17: ‘’Trapper som utformes i samsvar med trappeformelen, 2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm. +/- 20 mm. målt langs ganglinjen, vil oppfylle kravet i forskriften’’ det vil si: 185*2 pluss inntrinn på 250 mm. = 620 mm.

 

God trinnhøyde

En god trinnhøyde er på mellom 120 og 190 mm. Maksimalt opptrinn er på 210 mm. Trinndybden som er den vannrette flaten man går på må ikke være under 250 mm. dyp, og trinnene mellom 280 til 350 mm. som er en god dybde for en utendørs trapp. Denne kan være litt mindre på trapper innendørs uten at det blir ubehagelig å gå på.

Eksempler på mål for trinnhøyde og trinndybde. 

 

Eksempler på trinnhøyder

 Opptrinn 120 mm.*2 pluss trinndybde 380mm. = 620 mm. pluss/ minus 20 mm. trinndybde 360 – 400 mm.

Opptrinn 150mm.*2 pluss trinndybde 320 mm. = 620 mm.

Opptrinn 180mm.*2 pluss trinndybde 260 mm. = 620 mm.  

Opptrinn 210 mm.*2 pluss 250 mm. trinndybde =670 mm. som er mer enn 620 mm. Da må man ha en trinnese på 30 mm. Dette vil si at man kan ha tåspissen 30 mm. innunder trinnesen over. Hvis man har 640 mm., og som Tek 17 regulerer, vil det si at hvis det er 620 mm. +/- 20 mm. så er man innenfor regelverket.

 

TEK 17 krav til trapper

Det er viktig å ikke glemme kravene til gelender for trapper som har over 50 cm. i høydeforskjell. Det er også viktig å sette seg inn i alle andre regler fra tek17, som for eksempel sklisikkerhet, lys osv.   

 

Sklisikker betong

Hvis du vil gjøre betongen mer sklisikker kan du koste overflaten med en stiv kost, dette kan noen ganger gjøres rett etter betongen er lagt, eller man kan vente litt til den har størknet noe. Men det vil også hjelpe å legge inn varme i betongen.

 

Monteringsveiledning og planlegging

Les alle monteringsveiledninger som er angitt på alle produktene du skal bruke nøye. Du må bruke riktig verneutstyr og ha alt av nødvendig verktøy, og følge framgangsmåten beskrevet i bruksanvisningen. Halve jobben kan for mange være planlegning. 

 

Verktøy og  utstyr til å støpe

Det er ikke alt på denne listen man kan komme til å trenge, men det kan være en god hjelp for å se om man har det man trenger av utstyr:

• Laser – fungerer best når det ikke er for lyst
• Loddestokk
• Brekkjern
• Mursnorer
• Spann
• Trillebår
• Spade/skovl
• Murskjeer
• Pussebrett
• Blander
• Vibrator til å vibrere betongen etter støp
• Kalkkost
• Hammer
• Formolje, spillolje eller diesel
• Brekkjern
• Betongblander
• Plastikk/ presenning
• Snor eller andet til og holde holde presenningene på plass
• Gassbrenner (vinter)
• Isolasjon (vinter)
• Vinkelsliper eller jernkapper til å kappe jern
• Boltsaks til å kappe jern
• Armeringsjernbøyer – man kan også lage en selv.
• Bindetang til bindetråd
• Bindetråd til armering
• Skrumaskiner
• Bits til skruer 
• Skruer
• Spiker eller forskalingsspiker
• Formolje, spillolje eller diesel
• Hørselsvern hvis du skal kappe stål
• Beskyttelsesbriller hvis du skal kappe stål
• Kneputer
• Støvmasker
• Hansker